Vintersesongen

 Etter første frostnatt kommer problemet hvert år: stengt bane eller stengte greener neste morgen. Først når frosten er forsvunnet kan spillerne slippes ut på banen. Vanskelig å gi et eksakt tidspunkt om når vi åpner igjen til frustrerte spillere. Dette ender ofte i uønskede, heftige konfrontasjoner mellom klubbens medlemmer og Greenkeeperne.

Jeg skal forsøke å synliggjøre problemene med vinterspill der banen er frosset eller når frysing skjer, og hvorfor banen eller greenene må stenges for kortere eller lengre perioder.

De fleste har hørt at gresset må være frostfritt før spillet kan begynne, men nesten ingen vet hvorfor. Rim på gressblader forteller oss at vannet inne i bladene er frosset. Husk at vann er den viktigste komponenten i plantevevet. Når dette vannet er frosset, fører tråkk på gresset til at iskrystallene som er dannet i vannet punkterer celleveggene og dreper plantevevet. Skaden er ikke så stor på den enkelte plantes krone (vekstpunkt), eller røtter om det bare er litt rim, men med noen få grader kaldere, kan cellene også her ødelegges, og dermed drepe hele planten. Symptomer på frostskader viser hvit til lys brunfarge på bladene i fotsporene.

Skader kan minimeres ved å smelte frosten på eksempelvis greenene med en lett vanning når jord og luft temperaturen er over frysepunktet. Dersom ikke vanningsanlegget er tømt for vinteren, da… Det beste for å være sikker er likevel å unngå trafikk før frosten smelter av seg selv.

En annen situasjon er når jorda er helt gjennomfrossen til overflaten, mens gressbladene har tint. Forutsatt at det ikke er frost eller is på gresset under denne tilstanden, skaper begrenset gangtrafikk liten skade.

På denne tiden bør tung trafikk eller golfbiler unngå greener, tees og også helst fairways. Dette er likevel det gunstigste vinterforholdet om en må ut med diverse kjøretøy for en jobb på banen. Selvsagt også det gunstigste om en må spille golf. Dette fordi når jorda er frosset er den ubevegelig og hindrer både komprimering og at eksempelvis spikes på golfsko penetrerer det øvre lag og dermed skader grasrota. Siden bladene ikke er frosset, beholder de likevel den fleksibilitet som trengs for å tåle lett trafikk.

Skadene på frosne områder oppstår vanligvis i perioder med innfrysing eller tining. Den mest ødeleggende situasjonen oppstår når bladene og de øvre 1 til 3 cm av jord har tint, mens bakken under forblir frosset.  All trafikk vil skape en bevegelse i overflaten som klipper av røtter, rotstokker og vev i vekstpunktet. Dette er sammenlignbart med å kutte av vev fra underliggende rotsystem med en torvskjærer. Komplett ødeleggelse av blader, vekstpunkter og røtter kan oppstå hvis temperaturene fort faller under minus 5 grader.  Og det er veldig typisk for hvor vår bane er plassert. Symptomer på denne alvorlige skaden viser blant annet med hvitaktige til mørk brune blader som kan oppleves som en matte på overflaten.

Når temperaturen fører til tining av vekstmassen til en dybde av mellom 7 til 10 cm, vil sannsynligheten for skader avta ettersom ca 75 prosent av rotsystemet er i de øvre 10 cm av jorden. Hyppige tester på banen er den eneste effektive måten å overvåke hvilket nivå frostlaget befinner seg på. Trafikk på banen bør selvsagt justeres tilsvarende.

For å forstå alt dette må vi gå ett skritt videre. Vi sier at all trafikk kan være ødeleggende for gress i vinterdvale, og at golfere ikke innser skaden trafikken kan forårsake.

Klargjøring av gress for vinterdvalen er en kontinuerlig, året rundt prosess. Dette innebærer at alle de gjøremål som utføres på banen skal gi en riktig balanse av plantevernmidler, gjødsel og kulturelle praksiser. Dette skal gi en forsvarlig forvaltning for å opprettholde et sunt og godt gressdekke hele stressperioden.

Tilstrekkelig kaliumgjødsel på sensommeren hjelper til med herdingen av gresset utover høsten, fordi det gir en øket kapasitet for lagring av karbohydratreserver. For mye Nitrogen om høsten hindrer at tilstrekkelig karbohydratreserver blir lagret og stimulerer heller overdreven vekst i bladverket. Dette fremmer igjen oppbygging av thatch som er svært mottakelige for skader i kaldt vær.

Fosfor og kalium og litt nitrogen, sammen med en blanding av mikronæringsstoffer, balanserer kravet til næringsstoffer i plantene og gir maksimal hardførhet. Husk, en av funksjonene til kalium er å forbedre hardførheten av gresset. Kalium hjelper også å redusere mengden av vann i cellene og fungerer da som en frostvæske for å senke frysepunktet i planten. Dette er svært gunstig for å redusere både stress ved lavere temperaturer, og skader som raskt kan oppstå i gressvekst på denne tiden. Men ingen gjødselstrategier kan fikse skader påført av brukerne av banen!

Flere faktorer påvirker gresset som igjen kan føre til vinterskade eller død. Disse omfatter herdingen av planten, graden av innfrysing, og hvor lenge det har vært frosset. Vanligvis; jo raskere nedkjølingen skjer, jo fortere kan stor skade skje. Hvis plutselig temperaturen synker raskt under null, vil gresset bli skadet i mye større grad om herdingsprosessen ikke er fullført.

En annen viktig vinterforberedelse er å dyplufte om sensommeren eller tidlig høst. Da etablerer vi et skikkelig forhold i jorden mellom jord, luft og vann, samtidig som vi fjerner komprimering, slik at muligheten for vekst av jordstengler og røtter blir best mulig. Vekstforhold for rotsystemet skal være så gunstig som mulig både vår og høst, slik at systemet gis de best mulige forhold for å kunne bygge opp det nødvendige rotsystem for å overleve stressete perioder. Hullpipelufting på sensommeren eller tidlig høst, sammen med vertikalskjæring av gresset, vil holde thatch i sjakk og gjenopprette de beste vekstforholdene. Fremming av nye planter gjennom rhizom- og stolonaktiviteter forekommer derfor på en av de mest optimale tider av året.

Betydningen av å utvikle et sterkt og tilstrekkelig rotsystem for vintermånedene er allerede nevnt, men det er mer. Når tilstrekkelig karbohydratreserver er utviklet i rotsystemet, har planten en reserve matforsyning som kan brukes når planten ikke er i stand til å utføre fotosyntese. Hvis et rotsystem ikke er utviklet om høsten, eller hvis de overjordiske delene er skåret av fra roten ved at golfspillere beveger seg på delvis tinte områder, klarer de ikke å bruke de lagrede karbohydrater og plantene sulter i hjel. Når bedre vekstforhold utvikler seg igjen på våren, vil de karbohydratreserver som er igjen i den friske gressplanten brukes til å fremme ny vekst. Mye gress vil nå dø hvis rotsystemet er fjernet fra vekstpunktet, eller om for lite karbohydrater var lagret om høsten.

Et annet problem med å tråkke på delvis tint overflate er at overflaten da ikke er uniform. Siden jorda ikke tiner eller fryser jevnt i hele overflaten, kan enkelte områder være mykere enn andre, og dermed fremheves effekten av disse fotavtrykkene akkurat her. Dette blir enda verre når en frossen undergrunn hindrer vanngjennomtrenging under tråkket og etterlater ett vått lag på toppen.

Etter hvert står Greenkeeperen overfor et reelt dilemma og en vanskelig avgjørelse. Skal for eksempel greenene stenges. Det er ikke et enkelt valg. Mange andre omstendigheter vil også påvirke den endelige avgjørelsen. Ikke bare hva som egentlig er livsviktig for gresset. Men også hvor mange prosent av medlemmene spiller sen høst, vinter og tidlig vår, og hvor viktig er det å gi disse lov å spille i forhold til hva som ødelegges og kvaliteten som forventes av både disse spillerne og alle de andre neste sesong. Hva er prosentandelen av dem som ønsker den beste banen tidligst mulig neste sesong?

Mange artikler blir publisert hvert år i et forsøk på å få golfere til å forstå de problemene som kan oppstå ved å spille på frosne eller delvis frosne områder. Problemet er at den vanlige golfspiller ikke leser eller får tilgang på slike publikasjoner. Greenkeeperne må altså ta tak i og opplyse golfmiljøet om problemene med spill i vinterhalvåret. Dette håper vi vil gi golfere en bedre forståelse om skadene som oppstår når man spiller på frossen eller delvis frossen mark.

I de fleste tilfeller ser vi at om vi informerer golfere om stengt bane på grunn av frost muntlig eller med et skilt, er det utilstrekkelig. Dette høres for dem mer ut som at vi bare er vanskelige, og ikke har en god nok grunn. Men om vi tar oss tid til å forsøke forklare medlemmene gjennom nyhetsbrev eller via hjemmesiden, håper vi det vil hjelpe dem å forstå nøyaktig hva som skjer når de vandrer ut på frossen og rimet bane. Vi håper på forståelse og støtte, og vil forhåpentlig unngå den nåværende krangel og skjelling som ofte oppstår. Når alt dette er sagt vil selvfølgelig hovedbanen være åpen i vinterhalvåret også, om bare forholdene tilsier det.

Kommentaren som kommer hver gang vi stenger er at det ble jo spilt året før, og at ingen har sett noen negative resultater av dette sesongen etter. Her innrømmer vi litt skyld. Vi har ikke tatt dette opp i klubben og vist alle skadene som har oppstått. Vi har heller ikke spesifikt dokumentert alle arbeidstimene som har gått med til å rette opp slike skader. Vi har bare i det stille jobbet med såing, dressing og lufting for å løse opp i kompaksjonen som oppstår i det verste tråkket. Det å få banen ”opp å gå” etter vinteren er en krevende prosess med mange faktorer. Kan vi fra nå av unngå å få disse typiske skadene fra vinterspillet i tillegg, vil det utgjøre en betydelig faktor for hvordan vi kan presentere banen i sesongen.

Kanskje viktigst av alt, vi håper på en forståelse av at det vi sier ikke bare er tull. Vi er ansatt av medlemmene gjennom Styret, og vår oppgave på banen er selvsagt å forvalte alle medlemmenes interesser på best mulig måte. Ingen personer i denne verden er like, heller ikke har noen enerett på hva som er den endelige sannhet. Altså har heller ikke vi hele vettet… Men på vårt faglige ståsted, understøttet av utallige rapporter fra universiteter og forskingsmiljøer verden rundt, mener vi at vi gjør rett i å stenge deler av vinterhalvåret.

Med vennlig hilsen
Greenkeepere Sola Golfklubb